Historikk

Historien til Sjakklubben Stjernen strekker seg tilbake til 1923. Store personligheter har gjennom tiden vært medlemmer i klubben, kanskje mest berømt forfatteren Andre Bjerke.

Stjernens historie av Sjur Nørve

Klubben har i sin snart 85-årige historie vært knyttet til Grünerløkka, selv om dette ikke avspeiler seg i navnet. På stiftelsesmøtet i 1923 ble det holdt avstemming om navnevalget, og forslag om «Schakklubben Grüner» og «Grunerløkken Schakklubb» ble vraket til fordel for «Stjernen».

Historien om Stjernen er på mange måter lokalhistorie om Grunerløkka. De første åra spilte klubben på forskjellige kafeer, som nå er borte, men som eldre grunerløkkabeboere sikkert vil dra kjensel på: Birkelunden konditori, «Merkur», «Aurora» og Kaffistova pa Olaf Ryes plass, for a nevne noen.

Mye senere var det Folkets hus like ved Dælenenga idrettsplass som ble tilholdsstedet. Her holdt klubben til på 50-tallet, da den hadde sin første «gull-alder». I denne perioden fordoblet medlemmstallet seg og passerte 100. Aktiviteten var stor, og klubben hadde medlemmer som utmerket ved sjakkbrettet, og på annen måte. En av disse var Andrè Bjerke som var medlem av klubben i en årrekke.

Det er mange som skulle vært nevnt og takket for innsatsen for klubben. Alle som har vært med i foreningslivet vet at det går tungt i perioder, og at suksess er avhengig av at man har noen ildsjeler, folk som «brenner for saken», og som gir av sin tid og sitt overskudd uten tanke på noen belønning. Når ildsjelene blir borte, eller blir «utbrent» kan det få katastrofale virkninger for en forening. For Sjakkklubben Stjernen har det absolutt gått i bølgedaler. Og flere ganger har det sett ut som Stjernen var i ferd med å slokne. I 1959 flyttet klubben fra Folkets hus og fra Grünerløkka.

Dette ble en nedgangsperiode. I 1968 førte klubben en kummerlig tilværelse på en kafe i Pilestredet. Medlemstallet var nede i 27. Noe måtte gjøres! Det var da styret, med Gunnar Nilsen i spissen, skaffet klubben egne lokaler. Klubben tok opp lån og kjøpte kolonialbutikken som den gang lå i Seilduksgt 11. Overtakelsen skjedde så fort at klubben overtok hele lagerbeholdningen og drev bulikken videre til varene var solgt ut! Så ble det dugnader for å ominnrede lokalene. Vel tilbake på «løkka» var en ny gull-alder i emning. Her var dugnadsånden viktig, ja helt avgjørende for at klubben ble det den ble. Lokalene ble utvidet midt på 70-tallet med overlakelse og oppussing av garasjene i bakgarden på dugnad. Inntekter til klubbens drift ble også skaffet ved diverse dugnadsjobber. Bare to andre sjakkklubber i landet hadde egne lokaler, og dette ga muligheter til å utvikle klubben på nye måter. Det ble blant annet bygd opp en junioravdeling som fostret mange sterke spillere. I Norgesmesterskapet for juniorer ble det således 3-dobbelt seier til Stjernen ved herrene Stigar, Myreng og H. Egede-Nissen i 1979.

I 1975 solgte gårdeier gården til Aksjeselskapet Seilduksgt 11, der Stjernen hadde 55% av aksjene. Klubben var blitt gårdeier. Senere er gården seksjonert. Klubbens seksjon inngår i et sameie med beboerne (privat borettslag) i gården. Aksjene i Seilduksgt. 11 AS eies tildels av sjakklubben Stjernen, dels av enkeltpersoner som er eller har vært knyttet til klubben. Ved jubileet i 1983 hadde klubben 155 medlemmer. Noen år tidligere var tallet oppe i 190. Vi var en periode landets største klubb, aktivitetsnivået var høyt og klubbens spillere oppnådde glimrende resultater, blant annet ble Knut J. Helmers Norgesmester (2 ganger) og nordisk mester. Dette var den andre gullalderen. Selv ble jeg medlem av klubben i 1978. Da fungerte alt knirkefritt under Bjørn Øverlands ledelse, og lite ante jeg om de dårlige tidene som hadde vært, og all jobbinga fra diverse ildsjeler som hadde lagt grunnlaget for denne flotte klubben. Dessverre har jeg også fått oppleve nedgangstider. Det sportslige nivaet sank, medlemmer ble borte og til slutt meldte de økonomiske problemene seg.

Å drive en forening med egne lokaler og nesten 200 medlemmer er nesten fulltidsjobb for mer enn en person. Stjernen var heldig å ha noen som gjorde denne jobben gratis. Hva de betydde for klubben så vi da de ble borte. Jeg tenker selvfølgelig på administratoren Johan Andreassen og på turneringsleder og muntrasjonsråd Egil Stubberud. Stubberud hadde alltid en god replikk på lager og betydde utrolig mye for miljøet i klubben. Fra sin faste plass like innafor døra kom han stadig med «meldinger» til de som trådte inni klubblokalene. Det kan fortelles mange morsomme historier om ham. Her er en: «Undertegnede var litt sent ute til en lagkamp, en søndag formiddag. Stubberud hadde sine teorier om hva som var årsaken, slo opp telefonummeret i katalogen og ringte meg hjem. Da røret ble løftet av leverte han en tirade som inneholdt en del folkelige og saftige uttrykk beregnet på å refse min «utsvevende livsførsel» og beordret meg til å innfinne meg i klubben øyeblikkelig. Poenget med historien var at han hadde ringt min navnebror, nåværende politimester i Fredrikstad, som stilte seg litt uforstående til denne skyllebøtta. Det var Stubberud som selv fortalte med denne historien som han moret seg stort over.»

Til slutt til alle dere som nå er blitt litt interessert: Stikk innom og se hvordan vi har det! Lokalene er pusset opp og vi håper klubben nå befinner seg i starten av en ny gullalder!

Vel møtt!