Styret i Stjernen har fått tilsendt denne interessante historien om en av grunnleggerne av klubben! Med tillatelse fra familien publiserer vi dette slik at flere kan få glede av det:
Sjakklivet til Erik Heibo (1900-1967) skrevet av barnebarnet Erik Heibo i 2023
Erik Finn Hansen ble født 24. januar 1900, og vokste opp i Markveien 5 på Grünnerløkka. Familien ved pappa Jul Hansen og mamma Hulda født Eriksen eide en femtedel av bygården i Markveien 5. På et tidspunkt ble deler eller hele
eierandelen solgt, men de fortsatte å bo der som leietakere. Rundt 1911 kjøpte Jul Hansen småbruket Heiabråten på Lierskogen (Lier kommune) som fungerte som et landsted. I de tøffe mellomkrigsårene og under andre verdenskrig bodde og drev deler av familien småbruket. I Kristiania adressebok for 1920 og 1923 er Erik registrert i andre etasje i Markveien 5 på Grünnerløkka. Kristiania byttet navn til Oslo i 1925. Erik Finn Hansen begynte å bruke en ekstra s i etternavnet sitt en gang rundt 1925. Dette fordi det var en annen sjakkspiller i Stjernen sjakklubb som også het Erik Hansen på den tiden med bare en s. Erik Finn sine to brødre Hans Petter og Gunnar Odd er registrert på Hanssen i Oslo sin adressebok både i 1928 og i 1929, mens faren deres behold en
s i sitt etternavn Hansen livet ut. Erik Finn Hanssen er registrert i Oslo addressebok av 1925 på Bekkelagshøyda. I 1927 og 1928 på Markveien 5 tredje etasje. I 1929 er han registrert på W. Thranesgt. 55, mens han i 1930 er registrert på Gjelemv. 46A. I addresseboka av 1936 for Oslo er både Erik Finn Heibo og Hjørdis Heibo registrert på Sofiegaten 6A. De flyttet til Colletsgt. 55B trolig en gang rundt 1936.
Erik skiftet offisielt etternavnet fra Hanssen til Heibo ca. 1933, mens brødrene skiftet etternavn til Heibo noe senere. Erik Finn sto for valget av navnet Heibo, og det kom trolig fra navnet på småbruket på Lierskogen som var Heiabråten. I eldre sjakklitteratur før 1933 er derfor Erik Heibo (Stjernen) oppført som Erik Hanssen (Stjernen). I tiden før ca. 1925 brukte Erik etternavnet slik som hans far stavet det med en s. Trolig var dette bare en liten periode i 1925, hvor Stjernen sjakklubb hadde to med navn Erik Hansen. Erik Finn gikk på katta eller Kattedralskolen som den egentlig heter. Han tok Examen artium på Katta og deretter tok han studenten. Etter 2 år på Universitetet i Oslo med historie som fag tok midlene slutt. Dette var rundt 1918 og han fikk jobb i Statens Pensjonskasse der han ble til 1962 da han gikk av med pensjon. Meningen var at han skulle studere ferdig på fritiden, mens han jobbet i pensjonskassen om dagen. Det ble for tøft å få det til så det ble med de to årene på universitetet. Hjørdis også født 1900 giftet seg med Erik Heibo en gang tidlig på trettitallet. De fikk to sønner, Jan Heibo født i 1934 og Gunnar Heibo født i 1942. Hjørdis kunne fortelle at da Erik var 6 år lærte han sjakk ved å se på de eldre spille sjakk i birkelunden. Folk satt ute i parken eller på kafeer og spilte, for sjakk var svært populært på den tiden. Det ble oppdaget at guttungen hadde talent da han kommenterte gode og dårlige trekk og fikk så lov til å være med å spille. Det ser ut til at han er registrert i 1922 i Oslo sjakkselskap, mens fra ca. 1923 -1924 står han oppført på Stjernen Sjakklubb. Det står skrevet i boken ”Oslo og omegn sjakkrets 25 år” om stifterne av Stjernen sjakklubb 5. september 1923. I tillegg står det skrevet ”dessuten hadde Erik Heibo deltatt i de forberedende møter og selv om han ikke er blant de egentlige stifterne har han dog bidratt vesentlig til at klubben kom i gang” (Solberg, 1950). Av Protokollen gjengitt i Stjernens historie i ”Stjerneverden 1983” står det at ni mann møtte opp til forberedende møte, men bare de fire som tok verv er beskrevet med navn. En av de ikke navngitte fem menn i det forberedende møte må ha vært Erik Finn Hans(s)en som i 1933 byttet navn til Erik Finn Heibo.
Erik Heibo utviklet seg sterkt som sjakkspiller i Stjernen og hadde i mellomkrigsårene mange gode prestasjoner i mesterklassen som var den øverste klassen på den tiden. Ofte var han nevnt i klubbavisen Stjerneverden på den tiden. Erik skrev flere prologer på rim til festlige anledninger for sjakklubben Stjernen. I Stjerneverden av april 1935 blir først Martinsens som sjakkpiller beskrevet, og deretter som nr. 2. Erik Heibo. Han var nok kanskje en av de beste spillerne i Stjernen inntil Gustav Martinsen kom på banen, men med et par andre sterke spillere dannet de et lag som tok hjem mange utmerkelser i tiden 1935 til 1941. Denne perioden er nok trolig en av de beste for Stjernen i hele Stjernens historie, med mange kretsmesterskap i lagsjakk og Norgesmester i lagsjakk i 1940.
Det felles sjakklivet i hovedstaden stanset opp i 1941 da kretsforman Erik Heibo avviste Tysk deltagelse ved Herr Trüger i Oslomesterskapet. Det hele endte tilslutt med at Erik Heibo avlyste turneringen og dette intermezzoet er nærmere beskrevet i Sigurd Heiestad sine to bøker ”Sjakk Kavalkade” (Heiestad, 1948) og ”60 år ved sjakkbrettet” (Heiestad, 1978). Lørdag 25. januar 1941 ble formann Erik Heibo innkaldt til Reichkommissariat til ”Konferenz” på Victoria terrasse. Etter å ha lest opp et referat fra formannens samtale med Trüger, innledet Terboven med den karakteristiske bemerkning: ”Hvor vi tyskere møter motstand, slår vi den ned.” Heibo sin steile holdning gjorde nok at han var en øremerket person i tyskernes øyne. En gang etter intermezzoet var Erik utsatt for en sterk episode. Det skjedde i lillegrensen ikke så langt fra Keysers gate, der han jobbet i Statens Pensjonskasse. Erik var trolig på vei hjem fra arbeid, da dette skjedde. Det er litt usikkert hva som skjedde i forkant og om Tyskerene ventet på han. Det sies det var en samtale i en pølsebodkø som endte med at Tyskerene til slutt angrep og banket Erik så ille opp at han endte på sykehuset. Han fikk sterkt nedsatt hørsel på den ene øret som resultat, en skade som varte livet ut. Det antas at julingen han fikk var fordi han hadde vært for sleivkjeftet, men det kan ikke utelukkes at det var andre bakenforliggende årsaker som omgang med illegale aviser eller noe sjakkrelatert i tillegg.
I 1943 ble sjakkkretstyret Heibo avsatt ved en bestemmelse av okkupasjonsmaktens kulturdepartement 25/1-1943. 13. April 1943 hentet sivilt Politi Erik på Lierskogen, omtrent et halvt år etter at Gunnar ble født. De kom kjørende i sivil svart bil opp veien, men måtte spørre for å komme seg frem. De spurte noen smågutter om hvor Erik Heibo bodde. Der var den 9 år gamle sønnen Jan en av guttene i gutteflokken og han kunne fortelle hvor Erik Heibo bodde. Lite viste sønnen Jan om hva som skulle skje, men det må ha vært hardt for alle i familien da Hjørdis ble sittende alene med en baby og en liten gutt. Erik ble arrestert 13. april 1943 og satt først på enten Møllergata eller Viktoria terrasse. Den oppgitte arrestasjonsgrunnen var illegale aviser, men hans steile holdning ved å avvise Tysk deltagelse i Oslomesterskapet var sikkert ikke glemt av Tyskerne. Han ble 15. april 1943 videreført til Bredtveit og deretter 2. juli 1943 videreført til Grini fangeleier (Giertsen, 1946; Ottosen, 1995). Erik satt ca. to år i fangenskap som politisk fange. Det var stor sjakkaktivitet og mange sjakkprofiler satt på Grini under krigen (Brekke, 2014). Det var tillat å spille, men det var ikke lov til å holde turneringer. Allikevel klarte de i smug å få til en turnering om Grinimesterskapet, som forøvrig ble vunnet av Anders Borgen foran Erik Heibo og deretter Kielland (Brekke, 2014). Bare få dager etter at krigen var over gjenopptok Erik Heibo den administrative jobben med sjakken i Oslo og omhegn sjakkrets.
Sønnen Jan lærte sjakk omtrent før han lærte å prate. Siden faren satt på Grini fra Jan var 9 år til han var 11 år, ble han nok ikke fulgt opp og sjakken ble mest Erik sin greie. Det lykkes heller ikke for den andre sønnen å bli bit av sjakkbasillen. Hverken barna til Jan (Arve) eller Gunnar (Erik, Bente og Janne) fulgte opp med stor sjakkinteresse, dog var nok interessen litt over det vanlige, men de melte seg aldri inn i klubb og utviklet seg. Sjakkaktiviteten til Erik var mer av administrativ art etter krigen da han forsatte som formann i Oslo og omhegn sjakkrets noen år (Solberg, 1950). Han var også delaktig i en foredragserie i November-Desember 1945 i sammarbeid med Stjernen i Deichmanske bibliotek lokaler på Schous plass (Solberg, 1950). Han var også initiativtaker til de eldres avdeling i Stjernen. Tidlig i femtiårene flyttet familien fra bakgården i Colletsgt. 55B til fremre bygård Colletsgt. 51B. Rundt år 1955 hadde Erik et hjerteinfarkt. Erik bodde i Colletsgt. 51B med familien til hans bortgang i 1967. Senere det året fikk Gunnar Heibo en sønn som han kalte opp etter sin far Erik. Familien bodde i Colletsgt. 51B videre frem til tidlig 2000tallet. Familien kan fortelle at Erik Heibo (Stjernen) veldig ofte hadde sjakkamerater på besøk. De spilte og analyserte partier til langt på natt. Det kunne være at de samlet seg på kjøkkenet til Hjørdis etter en turnering eller en klubbkveld eller bare kom på besøk for å spille. I følge Hjørdis var særlig Gustav Martinsen kjent for ikke å ville gå og de kunne sitte med brettet til både klokken et og to på natten. Sønnene Jan og Gunnar husker godt fra sin oppvekst hvor interessert far var i sjakk. Han leste sjakkbøker og notasjon som andre leste krimbøker, og han pløyde seg gjennom hele samlingen av sjakklitteratur på Deikmanske bibliotek på den tiden. Ofte spilte de sjakk mot sin far hvor han spilte blindt og etter 15-20 trekk fikk de en advarsel om at de snart var i ferd med å tape. En del trekk senere var slaget tapt for sønnene.
Av Erik Heibo (Stjernen) sine 6 oldebarn viste både Gunnar Ivan Heibo og Amalie Linnea Heibo interesse for sjakk. Etter et år med sjakk presterte de begge i sitt første NM for Ungdom å komme blant den første tredjedelen. Amalie Linnea spiller i barneklubben Dragulf og ble Norgesmester i Jente NM 2020 for Miniputt samt lilleputtklassen i Jente NM 2023.
Under følger en liste over de turneringer det har lykkes å finne Erik Heibo (Stjernen) på. Listen er ikke fullstendig da det ikke har lykkes å finne alle resultater fra alle turneringene. Det er verdt å merke seg at det ble sagt at det kunne være vanskeligere å vinne Oslomesterskapet enn Norgesmesterskapet på Landsturneringen. Grunnen til dette var nok at mange veldig gode sjakkspillere bodde i hovedstaden og av økonomiske grunner ikke reiste så langt på turnering.
Erik Heibo (Stjernen) sine Sjakkmeritter:
1925: Erik Heibo (opprinnelig bokført som Erik Hans(s)en (Stjernen)) vant klubbmesterskap i Stjernen
1926: Erik Heibo (opprinnelig bokført som Erik Hans(s)en (Stjernen)) vant klubbmesterskap i Stjernen
1933: Erik Heibo belønnet med klubbens fortjenestemedalje (Æresmedalje) på 10årsfesten, på grunn
av at han i sin tid indirekte bevirket at klubben ble stiftet.
1925: Erik Heibo (bokført som Erik Hansen (Stjernen)) fikk 3-4. plass i 2. klasse gr. C Landstu. i Oslo
1931: Erik Heibo (bokført som Erik Hanssen (Stjernen)) fikk 8. plass i Mesterklassen i Landsturneringen i Stavanger
1936: Erik Heibo (Stjernen) fikk 7-8. plass i Mesterklassen gruppe A i Landsturneringen i Oslo
1937: Erik Heibo (Stjernen) fikk 10. plass i Mesterklassen i Landsturneringen i Trondheim
1927: Erik Heibo (bokført som Erik Hanssen (Stjernen)), 1. plass i 1. klasse gr. A i første arrangerte Oslomesterskap
1933: Erik Heibo (bokført som Erik Hanssen (Stjernen)), 6. plass i Mesterklassen i Oslomesterskapet
1936: Erik Heibo (Stjernen) lå likt med Storm Herseth, men Erik tapte omspillet og fikk 2 premie i Mesterklassen i Oslomesterskapet
1937: Erik Heibo (Stjernen) fikk 9. plass i Mesterklassen i Oslomesterskapet
1938: Erik Heibo (Stjernen) fikk 10. plass i Mesterklassen i Oslomesterskapet
1939: Stjernen ble Oslomester i Lagsjakk, Erik Heibo var deltaker på Stjernes lag
1940: Stjernen ble Oslomester i Lagsjakk, Erik Heibo var deltaker på Stjernes lag
1940: Norgesmester i Lagsjakk. Erik Heibo var deltaker på Stjernes lag.
Stjernen var Oslokretsens representant i 1941 i Norgesmesterskapet som ikke ble avholdt.
1945: 2. plass i Grini-mesterskapet på Grini fangeleier
24/1-1940-25/1-1943: Forman i Oslo og omhegn sjakkrets, avsatt ved en bestemmelse av okkupasjonsmaktens kulturdepartement 25/1-1943.
17/5-1945-5/2-1947: Forman i Oslo og omhegn sjakkrets
1946: Det første interimsstyre for Norsk sjakkforbund? etter krigen. Erik Heibo var en av fem.
1945: Foredragserie i November-Desember i sammarbeid med Stjernen i Deichmanske bibliotek lokaler på Schous plass. Foredragsholdere var E. Heibo, G. Martinsen, Hans Solberg, Arne Krogdahl, H. Stenmark, O. Barda og Storm Herseth.
Kilder:
Brekke, Ø. 2014. Norske sjakktrekk: Norges Sjakkforbunds 100 år 1914-2014. Forlag-sted 328s.
Giertsen, B. R. 1946. Norsk fangeleksikon: Grinifangene. W. Capplens forlag, Oslo. 832s.
Heiestad, S. 1978. 60 år ved sjakkbrettet. Lanser forlag, Oslo. 104s.
Heiestad, S. 1948. Sjakk Kavalkade. Alb. Cammermeyers forlag, Stavanger. 221s.
Ottosen, K. 1995. Nordmenn i fangenskap 1940-1945 Universitetsforlaget, Oslo. 694s.
Solberg, H.M. 1950. Oslo og omhegn sjakkrets 25 år. Jubileumsberetning. Håndverkstrykkeriet, Oslo. 95s.
Scheen, Erland. 1964. Norges sjakkforbund gjennom 50 år 1914-1964. Arne Storm Johansens trykkeri, Selbak. 517s.
Norsk sjakkblad. Organ for Norsk sjakkforbund. 1934. Hefte 1.
Norsk sjakkblad. Organ for Norsk sjakkforbund. 1936. Hefte 8-9.
Norsk sjakkblad. Organ for Norsk sjakkforbund. 1938. Hefte 9-10.
Stjerneverden. Sjakklubben stjernens medlems avis. 1935. Hefte 4.
Kristiania adressebok. 1920. Vol. 42. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2113s.
Kristiania adressebok. 1923. Vol. 45. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2127s.
Oslo adressebok. 1925. Vol. 47. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2145s.
Oslo adressebok. 1927. Vol. 49. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2180s.
Oslo adressebok. 1928. Vol. 50. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2196s.
Oslo adressebok. 1929. Vol. 51. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2221s.
Oslo adressebok. 1930. Vol. 52. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2236s.
Oslo adressebok. 1936. Vol. 52. Aktieselskapet Oslo. Nationaltrykkeriet. 2676s.